Tinnsparkling

Spørsmål, tips & triks angående karosseriarbeid, grunnarbeid & lakkering.

Moderators: TommyV8, Percy

Post Reply
User avatar
oldsrodder
Posts: 5659
Joined: 08 Oct 2006, 16:28
Location: Lørenfallet

Tinnsparkling

Post by oldsrodder »

Dette har jeg kopiert fra et innlegg av Hotrodder som har skrevet det på andre plasser på nettet. Jeg fikk ikke til å kopiere bildene men om dere klikker på adressen under får dere se innlegget med bilder.
http://www.bilbygging.no/viewtopic.php?t=542

I bilens barndom var sparkling med tinn det eneste alternativet for å få bra finish i sveiseskjøter og reparasjoner på karosseriet.
Epoxy-basert sparkel var ikke vanlig før langt ut på 50-tallet.
Om det ikke har vært helt utdødd, så har tinnsparkling som håndverk i nyere tid blitt sett på som noe rart og nesten mystisk, for kun spesielt interesserte og da særlig veteranbil-entusiaster.
Imidlertid har selv den dyreste og beste plastparkel store ulemper i forhold til tinn. Selv om mange plast-sparkel typer også hefter godt og er fleksible, vil plastbaserte stoffer alltid reagere på kulde/varme, forurensing og fuktighet på en helt annen måte enn metallet det sitter på.
Riktignok utvider/krymper både metall og plast når det blir varmt/kaldt, men ikke like mye og ikke på de samme temperaturene. Dessuten eldes plast mye raskere enn metallet, hvis vi ser bort i fra rust, selvsagt.
Når plasten eldes, krymper den og blir hard og sprø. Den vil dermed etter noen år bli enda mer forskjellig fra metallet den skal sitte på, enn den var som ny. Resultatet kjenner vi: Sparkel sprekker og/eller faller av. Svært tynn sparkel (mindre enn 2mm) vil normalt ikke sprekke, men ta en titt på en linjal. 2mm er ikke rare greiene. Ikke alle av oss er trollmenn på oppretting. Ikke engang karosseriverkstedene er det. De bytter heller ut hele komponenten dersom reparasjonen ikke lar seg fjerne etter litt oppretting og en løvtynt lag med sparkel.
Legger du derimot et lag med tinnsparkel på en platebit kan du bøye den frem og tilbake 20-30 ganger før tinnet sprekker. Får du en skarp brett på metallplaten mens du bøyer den slik, vil ofte platen ryke før tinnet! Legg platebiten på et murgulv med tinnet ned og bank på baksiden av det med en slegge. Tinnet løsner ikke. Snu den slik at tinnet ligger oppover og bank videre. Tinnet løsner fortsatt ikke. Prøv deretter det samme med plastsparkel. Gjerne en dyr profesjonell type. Jeg garanterer at sparkelen spruter rundt øra på deg lenge før tinnet får så mye som en rynke. Og tinn er like fleksiblet etter 20 år som når det nettopp er lagt på.
Grunnen til at bruken av tinn gikk tilbake var dels kunnskaps mangel fordi plastsparkelen ble oppfattet som mer lettvint å jobbe med, dels pris og dels helseproblemer. Det siste var nok det sterkeste argumentet mot tinnsparkling.
I dag får du imidlertid kjøpt svært effektive masker med aktivt kullfilter som renser effektivt vekk de skadelige stoffene i dampen som dannes når karosseritinnet smeltes. Dessuten medfører jo bruken av epoxy sparkel også behov for samme type maske. Noen karosseriverksteder bruker faktisk noe tinnsparkling ennå. Jeg sjekket med et slikt verksted hva slags vernetiltak de hadde ifm tinnsparkling. De brukte punktavsug og vernemaske fra 3M.
Jeg antar min ”arbeidsplass” på rodden er lik mange andres i samme situasjon: inni en dobbel garasje. Dermed erstatter jeg punktavsuget garasjeportene.
Bildet under viser masken etter en tids bruk. Legg merke til fargen på filtrene i forhold til bildet på emaballasjen....



Prismessig tviler jeg sterkt på at tinn er dyrere enn litt vanlig sparkel arbeid.
Det er ikke mye som skal til for å komme i gang med karosseritinning.
Det nødvendige er en varmekilde, f.eks propanlampe, flussmiddel (forstøvet loddetinn blandet med et oppløst flussmiddel på klorsink-basis), syrebørster, tinnsparkel skjeer, karosserifil, loddetinn, talg til sparkel skjeene og vann.
Anbefaler i så henseende "proff-settet" fra Gasolin.no til 1200kr. Det inneholder en lærebok, 2skjeer, talg til skjeene så ikke tinnet fester seg til skjeene når man skal smøre det utover, tre tinnstaver, flussmiddel, pensler til å pensle på flussmiddelet og en karosserifil til å file ned tinnet med etter endt sparkling:


Rengjøring.
SVÆRT viktig for et godt resultat! Selv om hovedoppgaven til flussmiddelet er å fjerne all smuss slik at tinnet fester godt, vil flussmiddelet ikke fjerne urenheter som fett, rust, sot, jord/sant, eller lakk. Slike urenheter må derfor fjernes FØR flussmiddelet påføres. Selv fingeravtrykk bør fjernes før flussmiddelet påføres.
Lakk og rust slipes vekk med flapdisc el.
Løsemiddel (f.eks aceton) brukes deretter for å fjerne fett/olje/silikonbaserte urenheter:

Unngå syrer som rengjøringsmiddel, da disse kan forårsake rust på skjulte steder (inni falser og lignende) og dermed ødelegge lakkeringen senere.
Gravrust må sandblåses eller andre profesjonelle rustfjernings-metoder. Dette er svært viktig for å få et varig og bra resultat! Vær obs på problemet med at tynnplater kan slå seg dersom de sandblåses for hardt.
Overflaterust fjernes med vinkelsliper og flapdisc. Slip metallet skinnende blankt. Små usynlige rustpartikler kan fortsatt gjenstå. For å forsikre seg om at også disse er borte, kan man påføre et flytende flussmiddel tilsatt litt hydroklor syre. Dersom dette gjøres, påføres dette flussmiddelet først. Deretter slipes metallet rent en gang til før fortinningspulveret påføres.
Dersom flekker av bart metall vises etter fortinningsprosessen, er dette en indikasjon på urenheter i metallet.

Påføring av flussmiddel.
Ved bruk at flussmiddel i pulverform må metallet varmes opp for å sette i gang den kjemiske reaksjonen mellom karosseriplaten og pulveret. Det skal dannes litt røyk når pulveret strøs utover metallet. Rester av flussmiddlet (brunt/svart av farge) er vanlig og vaskes vekk med vann før karosseritinnet påføres. En matt overflate på fluss restene indikerer for høy varme under påføringen. Da må det påførte flussmiddelet fjernes helt og legges på, på nytt.

Fortinning av metallet.
Den mest effektive og holdbare metoden er å bruke et flussmiddel bestående av forstøvet tinn iblandet stoffer spesielt beregnet på slike arbeider.
Når man bruker et slik flussmiddel påføres det ved at man blander det ut i litt vann og pensler det på med syrefast pensel.
Gasolin's flussmiddel er ferdig uttynnet og dermed i flytende form. Slik ser det ut når man har penslet dette på:

På de to neste bildene er flussmiddelet delvis smeltet, men ikke rengjort:






De brunsvarte prikkene er urenheter som vaskes bort med vann. Vaskevannet blir syreholdig, så pass på hvor det renner når du vasker!

Her er flussmiddelet rengjort med vann og overflaten er klar til å tinnes:


Påføring av karosseritinnet.
Nybegynnere bør prøve seg på horisontale flater slik at man får bedre kontroll på oppvarmingen til man skal tinne skrå flater. Dørkarmer eller andre avstivende profiler er heller ikke så utsatt for å slå seg pga sterk varme.
Man bør vente med store rette flater til man har bra kontroll på varmekilden.
Tinn-staven settes ned på metallet og begge deler varmes opp slik at tinnet smelter og fester seg på metallplaten. Vanskeligheten her består i å få metallet varmt nok til at tinnet fester seg, men ikke så varmt at metallet slår seg. Når man har fått av en passende klump, flyttes tinnstaven litt og samme prosessen gjentas. På dette tidspunkt trenger det ikke å se pent ut:



Klumpene skal jo uansett smøres utover etterpå med skjeen.
Når tilstrekkelig tinn er påført, varmes dette opp igjen til konsistensen er smørbar. Så smøres tinnet utover området med tre skjeen ved å vekselvis varme – smøre – varme – smøre. Heller ikke her trenger det å se pent ut. Alt overflødig kan jo uansett slipes vekk etterpå:

Poenget er at det er nok. Å legge mer tinn oppå kaldt tinn er vanskelig, da det gamle tinnet også vil smelte under denne prosessen.

Under prosessen, hold nøye øye med den tinnede overflaten på platen og konsistensen på tinnstaven. Når tinnstaven begynner på bli skinnende blank og myk, er det like før arbeidstemperatur oppnås. Det er viktig å ikke tilføre for mye varme på den tinnede metallplaten på dette tidspunkt. Da vil det fortinnede laget (flussmiddelet) bli rennende og det er verken nødvendig eller ønskelig. Prinsippet er å tilføre like mye varme både på tinnstaven og den fortinnede metalloverflaten. Tinnstaven blir smørbar før den fortinnede metalloverflaten blir rennende.

Et viktig poeng er å bruke så lite varme som mulig. Når tuppen på tinnstaven blir myk, blank og fester til metallet, la tuppen henge fast. Vri litt på staven og liksom spre den smeltede tuppen litt utover. Varm så tinnstaven litt lengre opp slik at den deler seg og en passende klump henger igjen på metallplaten. Gjenta dette inntil passende mengde tinn til jobben henger på metallet.
Varmen er jo nødvendig for å smelte tinnet, men det er viktig at jobben gjøres raskt. Langvarig oppvarming av metallet gjør at det blir skjørt og kan slå seg. Tinnet i tannstaven kan også skille seg fra blyet ved langvarig oppvarming. Da vil tinnet miste sine fleksible egenskaper. Nedkjøling av metallet og tinnet bør av samme årsaker skje så raskt som mulig. Gjerne med en våt klut el.
Hvis metallet er svært varmt, bør man likevel være forsiktig med brå nedkjøling, da også dette kan forårsake at metallet slår seg og/eller at tinnet sprekker opp.

Å smøre tinnet utover med treskjeen er som å smøre smør på en brødskive. Blir det for varmt renner det vekk og er det for kaldt er det ikke smørbart.

Rengjøring etter tinnsparklingen:
Området rengjøres med varmt vann gjerne tilsatt litt eddik for å nøytralisere gjenværende flussmiddel.

Lykke Til!
Jeg gjør som jeg vil med min bil!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Og det burde alle andre også gjøre!!!!!!!
Image
User avatar
Kopperhead
Posts: 212
Joined: 20 Sep 2007, 20:27
Location: Alta

Re: Tinnsparkling

Post by Kopperhead »

Hva behandler man treskjeen med? noen bruker olje og noen bruker voks, men aner ikke hvilken voks. Eastwood selger dette men det ser ut som smult. Kan man kansje bruke smult?
1950 ford coupe LSX 6.0 4L60E
1990 Dodge Ram W350 LSX 5.3 4L60E
2001 Chevrolet Tahoe
Percy
FrantzenRacing
Posts: 23237
Joined: 10 May 2006, 23:19
Location: 2010 Strømmen N
Contact:

Re: Tinnsparkling

Post by Percy »

Dem jeg har jobbet med har brukt olje
ImageFrantzen RacingImageImage
User avatar
Dommeren
Posts: 4113
Joined: 23 Feb 2007, 19:28
Location: Løken

Re: Tinnsparkling

Post by Dommeren »

Mine står i olje når jeg ikke bruker den
Torque dirty to me
Post Reply